Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Rahim Rostami: Historien som har opprørt meg mest

(scroll down for English)

Rahim Rostami

Rahim Rostami
before deportation
in Norway

Siden jeg startet denne bloggen, har det vært mange historier som har rystet meg.  Men det er én historie til en ung kurdisk gutt som jeg aldri har glemt og som jeg har tenkt på mange ganger siden jeg først blogget om ham.  Saken er så grov og så alvorlig at det er muligens den historien som har opprørt meg mest siden jeg startet denne bloggen.

Rahim Rostami kom til Norge fra Iran som enslig mindreårig asylsøker.  Historien om hvordan han fikk avslag på asylsøknaden — til tross for en dødsdom i et land som er notorisk for henrettelser av mange, bl. a. mindreårige — og ble overlevert til iranske myndigheter av norsk politi var sjokkerende for mange.  Protester fra norske og internasjonale aktivister ble møtt av stillhet og «ingen kommentar» fra Utlendingsnemnda.  Og da ble saken stort sett glemt av alle, unntatt aktivister og venner i Norge som har vært fryktelig urolige for skjebnen som ventet Rahim.

Etter et par års stillhet, har vi nå fått livtegn fra Rahim, som i dag vitnet via Skype på Tribunal over norsk asylpolitikk i Oslo.  På grunn av det som han har vært gjennom, tør han ikke å si hvilket land han nå befinner seg i.  Ikke verdensdel engang.  Han lever fortsatt i skjul og er forståelig både fysisk og psykisk sterkt preget av hendelsene de siste årene.

Jeg føler også at jeg også har blitt preget av det som har skjedd med Rahim.  Jeg kjenner at jeg har blitt mer kynisk og det er mye vanskeligere å ha tro på at rettferdighet finnes i Norge.  At Norge er et land hvor rettssikkerhet ivaretas.  At mindreårige skal finne trygghet her i henhold til internasjonale avtaler.  At de som har blitt utsatt for tortur og umenneskelig behandling i hjemlandet skal få den beskyttelsen de skal ha krav på under internasjonale konvensjoner.  At FNs flyktningkonvensjonen — som Norge har ratifisert — har noen betydning lenger.  At saker så alvorlige, så grove som Rahim sin sak, tas på alvor av norske myndigheter.

Hvordan kan en enslig mindreårig gutt som hadde blitt dømt til døden i Iran bli sendt ut av Norge?  Ikke bare det, men hvordan kunne PU overlevere ham direkte til iransk politi, med alt som vi vet om farene for iranske asylsøkere som kommer tilbake til landet?  Hvordan kunne UNE slippe så billig unna denne saken, ved å nekte å kommentare og bare holde kjeft inntil saken ble for lengst glemt av de fleste?  Og hvorfor i all verden er nesten ingen i norsk media som synes at saken til Rahim er verdt å rapportere om?

Det er viktig at jeg legger til at UNE fremdeles nekter at det har skjedd noe med Rahim siden han ble overlevert til iransk politi, eller at det har noe med hans retur fra Norge å gjøre.

Fra informasjonskriv fra Utlendingsnemnda:

«Påstand: Rostami har sittet isolert i det beryktede Evin-fengselet, der de sterkeste regimekritikerne plasseres og tortur er dagligdags. Evin-fengselet har flere avdelinger, og at en person er fengslet i Evin er i seg selv ikke tilstrekkelig til at man kan trekke konklusjoner om hva man er tiltalt for eller hvilke soningsforhold man er underlagt. UNEs undersøkelser gir heller ikke grunnlag for å anta at Rostami sitter i isolat. Tvert imot har UNE mottatt informasjon som tilsier at han har hatt gjentatte besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt.»

Fra http://www.une.no 20.04.2011, signert av daværende direktør Terje Sjeggestad:

«Påstand: Iran vil straffeforfølge personer som har søkt asyl i utlandet. Påstanden stammer fra et innlegg skrevet av en pensjonert høyesterettsdommer. UNE har ikke sett noe sted at dette skal være fulgt opp av iransk statsforvaltning gjennom offentlige uttalelser, og heller ikke at det iranske domstolvesenet, som vil være ansvarlig for det praktiske omkring en eventuell endret tilnærming til slike saker, har berørt det i sine ukentlige pressekonferanser. UNE har heller ikke funnet eksempler på at returnerte personer er blitt tiltalt eller straffet på dette grunnlaget. Det er derfor ikke grunnlag for å si at dette er gjeldende iransk rett i dag.»

Har du samvittighet og mener du at Norge skal være et land som opprettholder konvensjoner som vi har ratifisert og ivareta rettssikkerheten til alle, så ber jeg deg om å lese og dele dette innlegget med andre.  Vær så snill og gi meg en grunn til å tro at disse tingene fortsatt finnes i Norge.

Følgende er et referat skrevet av Evy Ellingvåg fra Foreningen av Tolvte januar, som har vært til stede i Oslo i dag for å høre Rahims vitnesbyrd gjennom tolk på Skype.  Mahmood Amiry-Moghaddam fra Iran Human Rights intervjuer Rahim på farsi, tolk på sorani også på Skype. Intervjuet er et standard intervju som gjøres med vitner til IHR.

  • Hva skjedde dagen du ble arrestert?
  • Da jeg gikk i banken for å åpne konto, ble jeg bedt om å komme tilbake dagen etter kl 12 med passet mitt.  Dagen etter ble jeg bedt om å sette meg og vente. Der satt det to politi og ventet på meg, og satte meg i håndjern.  Deretter skulle vi reise hjem, hente noen saker, og deretter til Trandum.
  • Vi vet ingenting, svarte politiet når Rahim spurte hva som skjer med ham nå. Klokka ni om kvelden fikk han beskjed om at han skulle uttransporteres dagen etter til Iran.
  • Jeg fortalte politiet at dette passet er falskt, og at jeg bare hadde skaffet det for å kunne åpne bankkonto. Politiet sa det går greit å sende deg tilbake på dette.
  • Vi satte oss i flyet med tre politi. To av politiene fulgte helt til Teheran. En gikk av ved mellomlandinger Amsterdam.
  • Det norske politet overleverte meg til iransk politi. De tok mine papirer inn i et annet rom.
  • Før vi kom frem, tryglet jeg om at politiet skule bare la meg gå som en vanlig reisende med passet mitt gjennom tollen.  Dette nektet politiet, og overleverte meg.
  • To dager på Imam Khomeini flyplassen, deretter til Evin fengslet.
  • Først i fengselets karanteneavdeling, deretter til fengselets avdeling 8, der det også er andre fanger. Ca 40 dager der, før jeg ble overført til isolat, og avhørene begynte.
  • I de 40 dagene fikk han besøk en gang, av en onkel og en advokat.  Dette besøket foregikk med glassvegg, telefon. To vakter tilstede, ikke sikker på om de hørte på eller ikke.  Etter disse 40 dagene: spørsmål de stilte var hvorfor rømte du, hva gjorde du i et fremmed land, og hvorfor deltok du i demonstrasjoner.
  • Jeg hadde bind for øynene. En som stilte som, to andre også tilstede.
  • Det ble stilt spørsmål, og jeg sa sannheten. Hver gang de ikke likte svarene de fikk, slo de to andre politiene/vakter. Sparket, slo, brukte kaldt vann.  Jeg satt på en stol under avhørene.
  • Hvor lenge varte avhørene?
  • Avhørene var annen hver dag. Jeg var bundet med begge armene, jeg ble hengt etter armene fra taket, både armer
    og ben ble bundet.  Mens jeg hang, slo og sparket og pisket de meg med kabel.
  • Hvor lenge var du i isolat?
  • Husker ikke helt, men 47 til 50 dager. Jeg hadde ingen kontakt med omverdenen. Kun en liten luke jeg fikk mat igjennom.
  • Fins det fysiske bevis på at du ble slått?
  • Høyre stortå er brukket og neglen er borte. Fikk også elektriske støt under avhørene, så jeg har glemt mye.  Har også brennemerker i ansiktet etter torturen.
  • I den første fasen der han ikke var i isolat, sa advokaten at de skulle følge saken for å få ham fri. Mens han var på isolat fik han beskjed om at han skulle løslates mot kausjon, og når han slapp ut, rømte han på ny flukt. Rahim ble i avhør direkte konfrontert med aktivitet og bilder frå sin politiske aktivitet i Norge. At talsperson Mahmood Amiry-Moghaddam fra IHR gjør dette intervjuet, er fordi IHR har gjort egne undersøkelser i denne saken.  Tiltalen henger der over Rahim, og inneholder blant annet landsforræderei.

Evy Ellingvåg ønsker å personlig minner jeg alle om at Rahim var 19 år gammel når han ble utsatt for dette.

Jeg tenker nå enda mer på de andre som, i likhet med Rahim, er politiske flyktninger som har blitt returnert til det iranske regimet.  Jeg tenker spesielt på søskenparet Hamed og Samira, som ingen har hørt fra siden de ble deportert til Teheran like før jul og ble arrestert av iransk politi med det samme.  Det er ennå ingen livstegn fra dem og vi har ingen grunn til å tro at de ikke har blitt utsatt for samme behandlingen som Rahim — om ikke verre.

*******************

as I don’t speak Norwegian myself, I’ve to use googletranslator – copying:

Rahim Rostami: The story that has upset me the most

Posted Wed, 15/05/2013 by Claudia Reppen

******
the description underneath Rahim’s pic says:
Rahim Rostami during happier and safer times in Norway with his Norwegian family. Eighteen months later he was thrown out of Norway, and put in Evin prison where he was subjected to torture that he can testify.
******
 
Since I started this blog, there have been many stories that have shaken me. But there is one story of a young Kurdish boy that I have never forgotten and which I have thought about many times since I first blogged about him. The matter is so serious and so severe that it is possibly the history that has upset me the most since I started this blog. Rahim Rostami came to Norway from Iran as an unaccompanied asylum seeker. The story of how he got asylum application – despite a death sentence in a country notorious for executions of many, among others. a minor – and was handed over to the Iranian authorities by Norwegian police was shocking to many. Protests from Norwegian and international activists were met by silence and “no comment” from Immigration. And when the matter was mostly forgotten by all but activists and friends in Norway who have been terribly worried about the fate that awaited Rahim.After a few years of silence, we have now got livtegn from Rahim, today testified via Skype Tribunal of Norwegian asylum policy in Oslo. Because of what he has been through, he does not dare to say what country he is living in. Not even continent. He still lives in hiding and is understandable both physically and mentally dominated by events in recent years.I also feel that I too have been affected by what has happened to Rahim. I know that I have become more cynical and it’s much harder to have faith that justice exists in Norway. The fact that Norway is a country where the rule of law is maintained. The minors will find safety here in accordance with international agreements. That those who have been subjected to torture and inhuman treatment in their home country to get the protection they are entitled to under international conventions. The UN Refugee Convention – which Norway has ratified – have some significance. That matters so serious, so serious that Rahim’s case, be taken seriously by the Norwegian authorities.How can an unaccompanied minor boy who had been sentenced to death in Iran being sent out of Norway? Not only that, but how could PU deliver him directly to the Iranian police, with all that we know about the dangers of Iranian asylum seekers who return to the country? How could UNE drop so cheap from this case, by refusing to get kelp and just shut up until the matter was long forgotten by most? And why in the world are almost none in Norwegian media that seems the case of Rahim is worth reporting on?It is important that I add to that UNE still denies that it has happened to Rahim since he was handed over to Iranian law, or that it has something with his return from Norway to do.From information letter from Immigration:

«Claim: Rostami has sat alone in the notorious Evin prison, where the strongest regime critics placed and torture are commonplace. Evin prison has several departments, and that a person is detained in Evin is not in itself sufficient to draw conclusions about what one has been charged or which prison conditions they are subject. UNE’s research provides no basis for assuming that Rostami are isolated. On the contrary, UNE received any information to indicate that he has had several visits from his family and that they have had the opportunity to speak freely. ”

From http://www.une.no 20.04.2011, signed by the then director Terje Sjeggestad:

«Claim: Iran will prosecute people who have sought asylum abroad. The claim stems from a post written by a retired Supreme Court judge. UNE has not seen any place that this should be followed up by the Iranian government administration through public statements, nor that the Iranian court system, which will be responsible for the practicalities surrounding any modified approach to such matters, has affected it in their weekly press conferences . UNE has not found examples of returnees has been prosecuted or punished on this basis. There is therefore no basis for saying that this is the current Iranian law today. ”

Do you have a conscience and believes that Norway should be a country that upholds conventions we have ratified and protect the legal rights of everyone, so I ask you to read and share this post with others. Please give me a reason to believe that these things still exist in Norway.

The following is a report written by Evy Ellingvåg from the Association of the Twelfth January, which has been present in Oslo today to hear Rahim testimony through an interpreter on Skype. Mahmood Amiry-Moghaddam from Iran Human Rights Rahim interviews in Farsi, interpreter at Sorani also on Skype. The interview is a standard interview made by witnesses to the IHR.

What happened the day you were arrested?
When I went to the bank to open the account, I was asked to come back the next day at 12 with my passport. The next day I was asked to sit and wait. There sat the two police waiting for me, and put me in handcuffs. Then we would go home, grab some issues and then to Trandum.
We know nothing, replied the police when Rahim asked what happens to him now. At nine in the evening he was told that he was deported the next day to Iran.
I told the police that this passport is false, and that I had just acquired it in order to open a bank account. Police said it’s fine to send you back to this.
We sat in the plane with three police. Two of the police followed all the way to Tehran. One went off at intermediate stops Amsterdam.
The Norwegian by police handed me the Iranian police. They took my papers into another room.
Before we arrived, I pleaded that the police school just let me go as a regular traveler with my passport through customs. The police refused, and delivered me.
Two days at the Imam Khomeini airport, then to Evin prison.
First, the prison’s quarantine department, then to the prison section 8, where there are other prisoners. About 40 days there, before I was transferred to solitary confinement and interrogations began.
In the 40 days he was visited once by an uncle and a lawyer. This visit took place with glass walls, telephone. Two guards present, not sure if they listened or not. After these 40 days, the question asked was why you ran away, what did you do in a foreign country, and why did you participate in demonstrations.
I was blindfolded. One who asked that, the other two also present.
Questions were asked, and I told the truth. Every time they did not like the answers they got, the two other police / guards. Kick, beat, using cold water. I sat on a chair during interrogations.
How long did the interrogations continue?
Interrogations were every other day. I was tied with both arms, I was hung by my arms from the ceiling, both arms and legs were tied. While I was hanging,  I was punched and kicked and whipped  with the cable.
How long were you in solitary confinement?
Can not remember exactly, but 47 to 50 days. I had no contact with the outside world. Only a little porthole I got food through.
Is there physical evidence that you were beaten?
Right big toe is broken and the nail is gone. Also got electric shocks during interrogations, so I’ve forgotten a lot. – Also has burn marks on his face after torture.
In the first phase, where he was in solitary confinement, the lawyer said that they should follow the case to get him free. While he was in solitary confinement fik [?] he [the lawyer] was told  [Rahim] would be released on bail, and when he got out, he escaped [from Iran] again . Rahim during interrogation was directly confronted with activity and photos from his political activity in Norway. The spokesperson Mahmood Amiry-Moghaddam from IHR doing this interview, said it’s because the IHR has made its own investigations in this case. The indictment hanging over Rahim, and includes landsforræderei. [treason?]

Evy Ellingvåg wants to personally remind everyone that Rahim was 19 years old when he was exposed to this.

I think now even more of the others, like Rahim, are political refugees who have been returned to the Iranian regime. I am thinking especially of siblings Hamed and Samira, who no one has heard from since they were deported to Tehran just before Christmas and were arrested by Iranian police immediately. There is no sign of life from them and we have no reason to believe that they have not been subjected to the same treatment as Rahim – if not worse.

****************************

I’d rather not comment on this … uli